Iran fastholdt torsdag at landet ikke vil gjenåpne Hormuzstredet så lenge en amerikansk marineblokade er på plass, til tross for en forlengelse av våpenhvilen. Samtidig kunngjorde myndighetene i Teheran at de hadde beslaglagt to fartøy som forsøkte å krysse den strategisk viktige sjøveien.
USAs sentralkommando (CENTCOM) opplyste sent onsdag at de også hadde «beordret 31 fartøy til å snu eller returnere til havn» som en del av sin egen «blokade mot Iran».
Mens tiden tikker mot en mulig gjenopptakelse av krigen som har rammet regionen, uttalte USAs president Donald Trump tirsdag at han vil opprettholde våpenhvilen for å gi mer tid til fredssamtaler, som formidles av Pakistan.
Iran opplyste at de ønsker Pakistans innsats velkommen, men kommenterte ellers ikke Trumps uttalelser.
«En fullstendig våpenhvile har kun betydning dersom den ikke brytes gjennom en marineblokade», sa Irans parlamentsleder Mohammad Bagher Ghalibaf, som ledet Teherans delegasjon under den første runden av samtaler i Islamabad.
«Det er ikke mulig å gjenåpne Hormuzstredet midt i et åpenbart brudd på våpenhvilen.»
Oljeprisene steg med fire prosent før de falt noe tilbake torsdag, etter at Iran fastholdt at stredet ikke vil åpnes så lenge blokaden består.
Rundt klokken 00:25 GMT steg referanseprisen for amerikansk olje, West Texas Intermediate (WTI), med 4,06 prosent til 96,73 dollar per fat. Den internasjonale referanseoljen Brent fra Nordsjøen økte med 3,62 prosent til 105,63 dollar, før begge prisene falt noe tilbake kort tid etter.
Trump uttalte at han ønsket å gi Irans «splittede» ledelse tid til å utarbeide et forslag, noe mange observatører tolker som et forsøk på å unngå en ny krig.
Han sa til New York Post at samtalene kan gjenopptas i Pakistan innen to til tre dager, selv om Iran ikke har bekreftet deltakelse, og visepresident JD Vance satte sin planlagte reise til Islamabad på pause tirsdag.
Trump hevdet også at Iran, etter hans anmodning, hadde stanset planer om å henrette åtte kvinner som ble arrestert under omfattende anti-regjeringsprotester før angrepene.
Irans rettsvesen avviste dette som «falske nyheter» og sa at kvinnene aldri stod i fare for dødsstraff.
Fartøy beslaglagt
Irans revolusjonsgarde opplyste at de tvang to skip inn til iransk farvann fra Hormuzstredet, en smal passasje hvor rundt en femtedel av verdens olje passerer.
«Den islamske revolusjonsgardens marine identifiserte og stanset i morges to fartøy som brøt regelverket i Hormuzstredet», heter det i en uttalelse.
Fartøyene ble identifisert som containerskipet MSC Francesca, registrert i Panama, og Epaminondas, registrert i Liberia.
Panamas utenriksdepartement bekreftet beslagleggelsen av MSC Francesca og kalte det et «alvorlig angrep på maritim sikkerhet» og en «unødvendig eskalering».
Maritime sikkerhetsobservatører i Storbritannia bekreftet at tre kommersielle fartøy hadde rapportert hendelser med bevæpnede båter i stredet.
Blant disse rapporterte et containerskip at det ble beskutt av en båt fra revolusjonsgarden 15 nautiske mil nordøst for Oman, noe som førte til skader på broen, men ingen personskader, ifølge overvåkingsorganet UKMTO.
Etter ordre fra Trump forsøker den amerikanske marinen å blokkere fartøy som er på vei til eller fra iranske havner, i et forsøk på å øke presset på Irans økonomi uten å gå til full krig.
Midt under blokaden kunngjorde Pentagon onsdag at marineminister John Phelan vil fratre «umiddelbart».
Det ble ikke gitt noen forklaring på den plutselige avgangen, som er den siste i rekken av avskjedigelser av høytstående offiserer under forsvarsminister Pete Hegseth.
Som svar på angrepene har Iran uttalt at fartøy må søke tillatelse for å gå inn i eller ut av Persiabukta via stredet. Tidligere hadde de lovet fri passasje under våpenhvilen, men endret holdning etter at Trump annonserte blokaden.
Det amerikanske forsvarsdepartementet opplyste tirsdag at amerikanske styrker hadde bordet et «statsløst sanksjonert» fartøy, som AFP har identifisert som knyttet til iransk aktivitet. Begge sider anklager hverandre for brudd på våpenhvilen.
Ny vold i Libanon før samtaler
Etter våpenhvilen med Iran bidro USA til å megle frem en avtale mellom Israel og Libanon.
Til tross for våpenhvilen ble fem personer drept i israelske angrep onsdag, ifølge libanesiske medier.
Journalisten Amal Khalil fra avisen Al-Akhbar ble drept, og hennes kollega Zeinab Faraj ble såret i et israelsk angrep nær grensen.
Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde at en fransk soldat, som ble såret i et bakholdsangrep mot FN-styrker i Libanon i helgen, er død. Angrepet ble lagt på Hizbollah, som avviser ansvar.
En annen soldat ble drept i det samme angrepet lørdag.
Israel og Libanon, som ikke har diplomatiske forbindelser, skal holde en ny runde med samtaler i Washington torsdag.
Libanon vil be om en én måneds forlengelse av våpenhvilen under møtet, opplyste en libanesisk tjenestemann til AFP.
Landet vil også kreve «en slutt på Israels bombing og ødeleggelser i områdene de kontrollerer, samt en forpliktelse til våpenhvilen».
Israels angrep på Libanon har ifølge libanesiske myndigheter kostet over 2 450 mennesker livet siden krigens start.
