Demokratene har sendt inn en hasteanke til Supreme Court of the United States for å få gjeninnført de nye kongressdistriktene i Virginia etter at delstatens høyesterett erklærte dem grunnlovsstridige forrige uke.
«En midlertidig stans er nødvendig fordi avgjørelsen fra Virginias høyesterett er dypt feilaktig på to avgjørende spørsmål innen føderal lov med stor praktisk betydning for nasjonen», heter det i anken som ble levert mandag.
«For det første bygger retten sin tolkning av Virginias grunnlov på en alvorlig feiltolkning av føderal lov, som uttrykkelig fastsetter én bestemt dag for valget av representanter og delegater til Kongressen», argumenterte demokratene.
«Når en delstatsdomstols avgjørelse påstått bygger på delstatslov, men samtidig er ‘sammenvevd med føderal lov’, kan denne domstolen gripe inn for å sikre at avgjørelsen er i samsvar med føderal lov.»
Virginias høyesterett fastslo fredag at demokratene ikke hadde fulgt de nødvendige grunnlovsprosedyrer da de fremmet det velgergodkjente forslaget om nye kongresskart, som potensielt kunne gitt demokratene fire ekstra seter i Kongressen.
Delstatens høyesterett opprettholdt dermed en lavere retts avgjørelse om å blokkere sertifisering og implementering av endringen, med henvisning til bestemmelser i Virginias grunnlov som krever at et grunnlovsforslag må godkjennes to ganger av delstatsforsamlingen før det kan legges fram for velgerne.
«Praktiske realiteter»
Flere ledende demokrater i delstaten uttrykte liten tro på at anken vil påvirke mellomvalget til Kongressen i november, og retter nå oppmerksomheten mot valgkamp i de eksisterende distriktene.
«Siden vi ikke kan kontrollere noe annet enn mobilisering og organisering, må vi mobilisere og organisere og gjøre sinnet vårt om til drivstoff», sa den demokratiske representanten Jennifer McClellan.
De nye kongresskartene ville ha endret demokratenes nåværende 6–5-forsprang i Virginia til en mulig 10–1-dominans foran mellomvalget.
Disse fire ekstra setene kunne gitt demokratene muligheten til å ta flertallet i Kongressen, som republikanerne i dag kontrollerer med knapp margin.
Ny debatt om valgdistrikter
Donald Trump-administrasjonen skapte stor debatt i fjor etter å ha antydet at republikanskstyrte delstater burde tegne om kongressdistriktene før mellomvalget i 2026 for å sikre Republikanernes smale flertall i både Representantenes hus og Senatet.
Texas ble den første delstaten som vedtok nye valgdistrikter som potensielt kan gi republikanerne fem ekstra seter i Kongressen.
Planen ble godkjent av delstatsforsamlingen og signert av guvernøren uten folkeavstemning.
California svarte med egne velgergodkjente distriktskart som potensielt kan gi demokratene fem nye seter.
En rekke delstater har nå kastet seg inn i kampen om nye kongresskart, noe som har ført til søksmål fra både demokrater og republikanere som forsøker å sikre seg fordel i kampen om kontrollen over Kongressen før valget i november.
