Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans offisielle besøk til Etiopias hovedstad Addis Abeba markerer mer enn et århundre med diplomatiske forbindelser mellom de to landene. Besøket finner sted i en periode der Afrikas Horn står midt i økende stormaktsrivalisering, konflikter om maritim tilgang og en global maktbalanse i endring.
I nærvær av Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble det signert nye avtaler innen handel, luftfart, teknologi og utviklingssamarbeid. Samtidig peker analytikere på at besøket har langt større betydning enn de formelle avtalene, med potensielle konsekvenser både regionalt og globalt.
Under en felles pressekonferanse understreket Erdogan Tyrkias prioriteringer og advarte mot økt ustabilitet i regionen. Han fremhevet at Afrikas Horn ikke bør bli en arena for stormaktskonflikter, og uttrykte samtidig bekymring for utviklinger som kan svekke regional stabilitet.
Eksperter peker på at forholdet mellom Tyrkia og Etiopia strekker seg langt utover de formelle diplomatiske båndene. Selv om de offisielle forbindelsene ble etablert i 1926, har relasjonen dype historiske, kulturelle og sosiale røtter som går flere hundre år tilbake.
Etiopias geopolitiske betydning, med en befolkning på over 130 millioner og nærhet til Rødehavet, gjør landet til en nøkkelaktør i regionen. Samarbeidet med Tyrkia anses derfor ikke bare som bilateralt, men som en faktor som kan påvirke stabiliteten i hele Afrikas Horn og viktige maritime handelsruter.
Flere eksperter fremhever også de kulturelle båndene mellom landene. I den historiske byen Harar finnes det familier som knytter sin opprinnelse til forbindelser med Det osmanske riket, noe som understreker relasjonens dype historiske dimensjon.
Erdogans besøk blir også tolket som et signal om Tyrkias rolle som en stabiliserende aktør i en region preget av økende geopolitisk konkurranse. Afrikas Horn og Rødehavsområdet har de siste årene fått økt strategisk betydning, med flere stormakter som etablerer militær tilstedeværelse og søker innflytelse.
Samtidig har nye utviklinger, som økt spenning rundt Somalias territorielle integritet og Etiopias ønske om tilgang til Adenbukta, bidratt til å komplisere situasjonen ytterligere. Tyrkia, som har hatt en aktiv rolle i Somalia siden 2011, har også fungert som mekler i konflikter i regionen.
Eksperter mener at Tyrkias fortsatte diplomatiske engasjement kan bli avgjørende for å opprettholde balanse og stabilitet. Samtidig understrekes det at en mer rettferdig global orden krever styrking av multilaterale samarbeid og en mer multipolar verdensstruktur.
I denne sammenhengen trekkes også betydningen av utdanning og kulturelle relasjoner frem, blant annet gjennom titusenvis av afrikanske studenter i Tyrkia. Slike bånd anses som viktige for langsiktig utvikling og samarbeid.
Analytikere konkluderer med at stabilitet i Afrikas Horn forutsetter respekt for staters suverenitet, konstruktivt samarbeid og en reduksjon av ekstern rivalisering. Erdogans besøk til Etiopia blir dermed sett på som mer enn en symbolsk markering – det representerer et strategisk grep i en region med økende global betydning.
