USAs utenriksminister Marco Rubio forsøkte å berolige europeiske allierte under sikkerhetskonferansen i München, hvor han understreket at USA ikke ønsker å distansere seg fra Europa, men heller styrke og fornye det transatlantiske samarbeidet.
– Vi søker ikke å skille lag, men å revitalisere et gammelt vennskap og fornye den største sivilisasjonen i menneskets historie, sa Rubio i sin tale lørdag.
Han fremhevet at USA ønsker et sterkere Europa, som kan spille en aktiv rolle i en felles global fremtid.
– Vi ønsker at Europa skal være sterkt. Vi mener Europa må bestå. USA og Europa hører sammen, sa han.
Rubio la til at USA er drevet av en visjon om en fremtid som er like stolt, suveren og vital som fortiden, men understreket samtidig at Washington foretrekker å jobbe tett med sine europeiske allierte fremfor å handle alene.
Kontrast til tidligere spenninger
Rubios budskap representerer en tydelig kontrast til tonen fra USAs visepresident JD Vance året før, som på samme konferanse kritiserte europeisk politikk knyttet til innvandring og ytringsfrihet.
Selv om Rubio gjentok Trump-administrasjonens syn om at innvandring kan være destabiliserende for samfunn, unngikk han i stor grad de mer kontroversielle politiske temaene som tidligere har bidratt til økte spenninger mellom USA og Europa.
Tysklands kansler Friedrich Merz uttalte tidligere at slike uenigheter har skapt en tydelig «kløft» i det transatlantiske forholdet.
Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet
Flere europeiske ledere brukte konferansen til å understreke behovet for at Europa i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet og forsvar.
NATOs generalsekretær Mark Rutte uttalte at et sterkere Europa vil bidra til å styrke alliansen.
– Et sterkt Europa i et sterkt NATO betyr at det transatlantiske båndet vil bli sterkere enn noensinne, sa Rutte.
Frankrikes president Emmanuel Macron understreket at tiden er inne for et mer selvstendig Europa, både når det gjelder støtte til Ukraina og utviklingen av egen sikkerhetsstruktur.
– Dette er riktig tidspunkt for et sterkt Europa, som er tydelig i sin støtte til Ukraina og bygger sin egen sikkerhetsarkitektur, sa Macron.
Storbritannias statsminister Keir Starmer forventes også å understreke at Europa må bli mindre avhengig av USA i forsvarsspørsmål, og beskrev kontinentet som «en sovende gigant».
Økt press på det transatlantiske forholdet
Forholdet mellom USA og Europa har vært under press den siste tiden, blant annet etter uttalelser fra Donald Trump om å annektere Grønland – et selvstyrt område under Danmark.
Dette har skapt sterke reaksjoner i Europa og bidratt til økt politisk spenning.
Samtidig har Trump-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi rettet skarp kritikk mot Europa, og advart om det de omtaler som en mulig «sivilisasjonell tilbakegang».
Tysklands kansler Friedrich Merz oppfordret derfor til en gjenoppbygging av tilliten mellom partene.
– La oss reparere og fornye den transatlantiske tilliten sammen, sa han.
Krigen i Ukraina fortsatt sentral
Krigen mellom Russland og Ukraina var også et sentralt tema under konferansen, som finner sted kort tid før konflikten går inn i sitt femte år.
Rubio uttalte at det fortsatt er usikkert om Russland faktisk ønsker en slutt på krigen.
– Vi vet ikke om russerne er seriøse når det gjelder å avslutte krigen. De sier de er det, og vi vil fortsette å teste det, sa han.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok også på konferansen og møtte flere internasjonale ledere.
Samtidig oppfordret Donald Trump fra Det hvite hus til raskere fremgang i fredsforhandlingene.
– Russland ønsker en avtale. Han må handle, uttalte Trump.
Ifølge kilder i den tyske regjeringen diskuterte Rubio og Merz også videre støtte til Ukraina, særlig militær bistand, samt Europas rolle i NATO. Rubio skal ha rost Tysklands innsats for å styrke alliansen.
Kritikk av FN og behov for reform
Rubio rettet også kritikk mot FN, og mente organisasjonen i liten grad har bidratt til å løse dagens konflikter.
– FN har fortsatt et stort potensial, men vi kan ikke ignorere at organisasjonen i dag ikke har svar på de mest presserende utfordringene, sa han.
Han påpekte blant annet at FN ikke har lykkes med å løse krigen i Gaza, og understreket behovet for reform av internasjonale institusjoner.
