Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har ikke bare en drøm, men også en plan: – Vi skal ha verdens beste helsevesen.
Vi møter ham etter et møte ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo denne uken.
– Verdens beste er ikke lett å måle når det gjelder helse, og ulike undersøkelser om dette spriker?
– Det er ulike internasjonale undersøkelser og sammenligninger, det er riktig. Som regel er Norge høyt oppe. Det vi skal gjøre fremover, skal bidra til at vi sikrer oss den posisjonen. Vårt mål er å ha verdens beste helsevesen – og det tror jeg vi skal klare, hvis vi gjør nødvendige endringer.
– Vi jobber med alle disse temaene og i dag kan jeg presentere de fem konkrete hovedprioriteringene som vi skal være godt i gang med allerede før jul.
Her er de:
- Ny helsereform som skal bryte ned grensene mellom sykehusene og kommunene.
- Behandle allerede i vår planer for å få mange flere til å jobbe innen helse og omsorg.
- Redusere ventetiden for pasienten ytterligere.
- Fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati.
- Bygge flere heldøgns omsorgsplasser.
– Før du kommer til detaljene om dem, hva er de viktigste områdene som må bedres før målet om å ha verdens beste helsevesen er nådd?
– Ventetidene ved sykehusene skal fortsatt ned. Ventetiden har gått ned med 17 dager siden august i fjor og er nå lavere enn før pandemien. Og vi skal videre ned.
– Så skal vi få til bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Altfor mange innbyggere opplever at de blir kasteballer i systemet, at de ikke har et helhetlig pasientforløp som følger dem hele veien under behandlingen:
– Vi ønsker at helsepersonellet vårt skal kunne jobbe på tvers av de ulike helsetjenestene. Jobber du i kommunehelsetjenesten, jobber du i kommunen, er du ansatt i spesialisthelsetjenesten, jobber du der, ved sykehusene.
Han sier det skyldes at det er helt forskjellige organisasjoner, de finansieres helt forskjellig og at det er to ulike juridiske ansvar for de fleste pasientreiser gjennom systemet.
– Har du ambisjon om å fjerne de grensene?
– Ja, absolutt. I helsereformen vi jobber med er målet at vi skal ta bort barrierene mellom kommunene og sykehusene, slik at pasienter, pårørende og helsepersonell opplever at det er en felles helsetjeneste:
– Helsepersonell skal få jobbe på tvers og følge pasienten hele veien, uavhengig av om det er sykehusene eller kommunene som yter helsehjelpen.
– Det blir en diskusjon om hvem som skal ta regningen, kommunen eller sykehusene/staten?
– Ja, men det skal vi løse. Pengene kommer stort sett fra samme sted, fra politiske bevilgninger. Det er 25 år siden staten overtok eierskapet til sykehusene og vi innførte fastlegeordningen:
– Vi må 25 år tilbake for å finne like store endringer som det vi planlegger å gjennomføre nå. Folk flest bryr seg ikke om helsehjelpen kommer fra kommunen eller sykehuset. De er opptatt av å ha god og rask helsehjelp når de trenger det. Da må vi rigge Helse-Norge annerledes enn vi gjør i dag.
– Det er store ord og store planer. Hvordan skal du få til et bredt forlik om dette?
– Regjeringen har satt ned et helsereformutvalg og vil invitere til tverrpolitisk samarbeid, i tillegg har vi inngått avtaler med KS om «prosjekt X» som er lokale utprøvinger hvor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider om å gi innbyggere helsetjenester på nye måter:
– Målet er å oppnå enighet på Stortinget om en helsereform som skal stå seg over tid. I løpet av dette halvåret skal arbeidet med dette være godt i gang.
– Allerede i vår
Helsereformen han har pratet om er det første punktet. Det andre av fem punkter er å sikre at flere tar seg jobb innen helse- og omsorg.
– Hovedstolpene for «Helsepersonellplan 2040» skal raskt være klare. Dette vil bli en forpliktende plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell fremover. Målet er en mulig bred enighet i Stortinget allerede til våren.
– Det fremstår som veldig ambisiøst å få med en opposisjon på så kort tid, som har vært ganske kritisk til dine grep hittil?
– Vi har et felles ansvar. SSB er krystallklar på at hvis vi fortsetter vi som nå, så vil vi kunne mangle 100.000 helsepersonell frem til 2040 og 180.000 frem til 2060. Helsepersonellkommisjonen viser at alt ikke kan løses med nyrekruttering, vi må også organisere arbeidet vårt bedre og ta i bruk alle personellbesparende tiltak vi har.
