Politikk

Kirken føler seg glemt av regjeringen og Emilie Enger Mehl i plan om totalberedskap

Den norske kirke stiller opp med prester og lokaler i kriser – men det er ikke nevnt i regjeringens stortingsmelding om totalberedskapen.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) legger frem regjeringens totalberedskapsmelding sammen med statsminister Jonas Gahr Støre.

Kortversjonen

– Vi må kunne forvente noe mer fra den sittende regjeringen, særlig Senterpartiet, sier kirkerådsleder Harald Hegstad til Aftenposten.

Den øverste valgte lederenvalgte lederenHegstad leder Kirkerådet, som leder Den norske kirkes arbeid på nasjonalt nivå og som utgår av Kirkemøtet, det øverste demokratiske, representative organet i Den norske kirke. Tenk på det slik: Kirkerådet er en slags regjering, Kirkemøtet et slags storting. i Den norske kirke er mild i formen. Men han tilkjennegir at han er oppgitt over det tradisjonelt kirkevennlige partiet.

Saken er at Den norske kirke er nær totalt utelatt i justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) stortingsmelding om totalberedskapen i Norge.

– Vi er tatt for gitt

Stortingsmeldingen er på 137 sider og staker ifølge regjeringen ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap mot krise og krig.

Den norske kirke er ikke nevnt. Det nærmeste er en setning om at kirkelige fellesrådkirkelige fellesrådKirkelig fellesråd er et organ innen Den norske kirke, og finnes i alle norske kommuner. Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder, kirkebygg og kontorer for kirkelige ansatte, samt å koordinere samarbeid og ivareta ansvar de lokale meninghetene har overfor kommunen. , som ofte er lokal gravplassmyndighet, er viktig.

– Jeg tolker det som et uttrykk for at vi er tatt for gitt. Vi har på en måte alltid vært her. Derfor blir vi ikke alltid omtalt eksplisitt heller, sier Hegstad.

– Men når noe skjer, så regner man jo med at kirken er der, ikke sant? Hver gang det er en eller annen ulykke eller katastrofe, forventes det at kirken skal være der. At vi åpner dører for lystenning, at vi er stede med personell, til å samtale med folk og så videre, sier Hegstad.

Kirkerådsleder Harald Hegstad forteller at kirken bistår med en «type eksistensiell beredskap», og at samfunnet ser til kirken for ritualisering omkring kriser og katastrofer.

– Handler ikke om lobbyvirksomhet

Han viser blant annet til hvordan kirken stilte opp under 22. juli-terroren. At prester går med dødsbud. At prester og diakoner deltar i kommunale kriseteam. Og mye mer. Den norske kirke har nå trykket opp et eget hefte for å vise frem alt dette.

– Konsekvensen av at vi blir tatt for gitt, kan være at vi blir uteglemt i viktige situasjoner. Når man skal sette krisestab og så videre. Det er viktig at alle ressursene finner hverandre.

– Er dette en form for lobbyisme? Alt fra fylkesveier til kunst og kultur selges nå inn som beredskap.

– Hehe. Nei, jeg tror ikke det bare handler om lobbyvirksomhet. Det handler vel om å se ting i samfunnet fra et beredskapsperspektiv.

– Vi vil stille opp uansett, men mener det bør synliggjøres i en melding som omfatter totalberedskapen. Samtidig er det jo en debatt om finansiering av tros- og livssynssamfunn, erkjenner han.

Hegstad viser til at det regjeringen i desember satt ned et eget utvalg for å se på finansieringen av trossamfunnene.

– En del av oppdraget til utvalget er å identifisere områder som Den norske kirke ivaretar, som andre ikke ivaretar på samme måte. Og det kan kanskje få konsekvenser for finansieringen.

Les også

Noen må sette beredskapet på plass

Regjeringen anerkjenner kirken

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) sier til Aftenposten at det er feil at kirken ikke er omtalt.

– Kirken er omtalt, og kirkens betydning i beredskapsarbeidet er anerkjent.

Han viser til et avsnitt i stortingsmeldingen med generell omtale av tros- og livssynssamfunnene. Kirkens rolle er ikke særskilt omtalt.

Her heter det at koronapandemien viste at trossamfunnene klarer å få kontakt med grupper i befolkningen offentlige myndigheter sliter med å nå ut til. I pandemien var det snakk om innvandrergrupper. Regjeringen går inn for at dialogen styrkes.

– Den norske kirke har stor betydning for samfunnet når kriser rammer. Den bringer oss sammen, og kirken har en særlig kompetanse på rådgi lokalsamfunn og enkeltmennesker i vanskelige situasjoner. Derfor er vi i Justis – og beredskapsdepartementet opptatt av å forsterke samarbeidet med Den norske kirke og andre trossamfunn. Dette har vi dialog med kirken om, sier Aasen.


Source link

Vis mer

Relaterte Artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to top button