Det 36. NATO-toppmøtet markerte et skifte fra politiske løfter til praktisk gjennomføring, med økt fokus på forsvarsproduksjon, avskrekking og alliansens langsiktige strategiske utvikling.
Da NATO-toppmøtet i Ankara ble avsluttet onsdag, ønsket alliansens ledere å sende et tydelig signal om samhold – til tross for et krevende geopolitisk landskap preget av krigen mellom Russland og Ukraina, økende spenninger i Midtøsten og usikkerhet om den fremtidige globale sikkerhetsordenen.
Toppmøtet kan også bli stående som tidspunktet hvor NATO begynte å definere det flere tyrkiske myndighetspersoner omtaler som alliansens neste utviklingsfase.
Etter møtet uttalte Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan at toppmøtet la grunnlaget for «et sterkere Europa innenfor et sterkere NATO» gjennom en visjon han beskrev som «NATO 3.0».
Begrepet viser til en videreutvikling av alliansen med større militær beredskap, økt kapasitet i forsvarsindustrien og tettere samarbeid i møte med et stadig mer uforutsigbart sikkerhetsbilde.
Fra politiske erklæringer til konkrete resultater
For NATOs generalsekretær Mark Rutte, USAs president Donald Trump og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan handlet toppmøtet om langt mer enn et ordinært årsmøte.
Budskapet under avslutningspressekonferansene var at NATO går inn i en ny fase, hvor suksess i større grad vil bli målt etter hva medlemslandene faktisk gjennomfører – ikke bare hvilke mål de vedtar.
Toppmøtet i Ankara viste også at NATOs prioriteringer er i endring.
Der diskusjonene tidligere i stor grad dreide seg om størrelsen på forsvarsbudsjettene, handler de nå i økende grad om produksjonskapasitet, forsvarsindustri, teknologisk innovasjon og evnen til å håndtere flere sikkerhetskriser samtidig.
Utfordringen er ikke lenger å få medlemslandene til å bruke mer penger på forsvar – men å sikre at investeringene raskt omsettes til operativ militær kapasitet.
Fra forsvarsbudsjetter til kampklare styrker
Et av de tydeligste budskapene fra Ankara var at NATO mener perioden med lave forsvarsinvesteringer er over.
Mark Rutte understreket gjentatte ganger at toppmøtet først og fremst handlet om gjennomføring.
Ifølge ham må medlemslandenes økonomiske forpliktelser nå omsettes til konkrete militære kapasiteter.
Donald Trump fremhevet det samme budskapet.
– Vi diskuterte framgangen medlemslandene gjør mot målet om å bruke fem prosent av BNP på forsvar, og utviklingen er svært positiv, sa Trump.
Han hevdet samtidig at NATOs medlemsland samlet vil bruke mer enn én billion amerikanske dollar årlig på forsvar.
I flere år har NATO-toppmøter vært dominert av spørsmålet om medlemslandene oppfyller målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar.
I Ankara var fokuset i stedet rettet mot hvor raskt disse investeringene kan omsettes til kampklare styrker, ammunisjon, luftforsvarssystemer og moderne militær infrastruktur.
Forsvarsindustrien blir en strategisk ressurs
Et annet sentralt tema under toppmøtet var forsvarsproduksjon.
Trump understreket gjentatte ganger at produksjonskapasitet – ikke bare innkjøp – vil være avgjørende for NATOs fremtidige beredskap.
– Vi produserer verdens beste forsvarsmateriell, sa han, og viste til planer om en kraftig utvidelse av USAs produksjon av missiler og avanserte våpensystemer.
Ifølge Trump bør medlemslandene i fremtiden kunne motta militært materiell i løpet av uker, ikke år.
Mark Rutte understreket på sin side at NATO-landene må styrke forsvarsindustrien etter mange år hvor produksjonskapasiteten ikke har holdt tritt med de økende sikkerhetsutfordringene.
For en allianse som både støtter Ukraina og samtidig må forberede seg på framtidige konflikter, blir evnen til å produsere våpen i stor skala nå sett på som en sentral del av avskrekkingsstrategien.
Türkiye ønsker en større rolle i NATO
Som vertsnasjon benyttet Türkiye også toppmøtet til å fremheve sin stadig viktigere rolle i alliansen.
President Recep Tayyip Erdoğan understreket at Türkiye har NATOs nest største landstyrke og spiller en nøkkelrolle for sikkerheten på alliansens sørøstlige flanke.
Han la samtidig vekt på at landets betydning ikke lenger bare handler om størrelsen på de væpnede styrkene.
Ifølge Erdoğan er Türkiye i dag blant de få NATO-landene som selv utvikler og produserer kampfly, stridsvogner, marinefartøy, droner og integrerte luftforsvarssystemer.
– Når det gjelder forsvarsutgifter, militære kapasiteter og forsvarsindustrien som støtter dem, ligger vi i dag foran mange av våre allierte, sa Erdoğan.
Han viste blant annet til luftforsvarsprosjektet Steel Dome og den internasjonale suksessen til tyrkiskproduserte ubemannede luftfartøy.
Toppmøtet i Ankara understreket også denne utviklingen.
Flere nye flernasjonale forsvarsinitiativer som ble presentert under møtet inkluderer tyrkisk deltakelse, noe som ifølge observatører viser Ankaras mål om å være mer enn en strategisk frontlinjestat – og i økende grad en sentral aktør i NATOs forsvarsindustrielle samarbeid.
