Gir moren æren for at hun kan være toppolitiker som alenemor. Nå må hun klare seg uten henne.

Hun har selv hatt kreft og mistet faren til sykdommen da hun bare var 15 år. I julen mistet SV-lederen moren.

– Det er hun som har gjort det livet her mulig, sier Kirsti Bergstø og blir blank i blikket.

Hun må ta en liten pause.

30. desember mistet SV-lederen moren, Erna Bergstø. Hun rakk akkurat å bli 69 år gammel.

Sorgen er stor og fersk.

– Det er prisen for kjærligheten, sier Bergstø.

Forrige uke kom hun tilbake til jobb på Stortinget etter fire ukers avbrekk. Hun har hatt permisjon og tatt ut ferie for å være hos moren i Nesseby i Finnmark på dødsleiet.

– Vi håpet på det beste i det lengste. Men vi ville ikke risikere å ikke være til stede da det var som viktigst å være der, sier Bergstø.

– Det handler jo om å kunne være der når hun trengte oss. Hun hadde et sterkt ønske om å få dø hjemme, forteller Bergstø.

Slik ble det. SV-lederen forteller at de fikk noen fine dager sammen, først på sykehuset i Tromsø og senere i morens hjem i Nesseby.

Pensjonerte seg for å hjelpe datteren

Det er nesten åtte år siden Bergstø ble valgt til nestleder i SV og straks to år siden hun ble valgt til leder.

Bergstø sier hun ikke hadde klart å være toppolitiker og alenemor uten hjelpen fra sin egen mor.

– Jeg har vært alene med ungen min fra starten. Da jeg ble valgt inn på Stortinget for første gang, var han en måned gammel. Hun var med da han kom til verden og har vært der siden.

– Med valgkamp, reiser og, som nå, årsmøtesesong, er det litt av en kabal å få til å gå opp som partileder og alenemor. Men jeg har aldri vært alene, for jeg har alltid hatt henne.

Moren var ansatt i kommunen, der hun jobbet med regnskap. Men når det var ekstra travle perioder for Bergstø, tok hun seg fri og flyttet inn hos datteren og barnebarnet.

Til slutt valgte hun å gå av med tidligpensjon for å kunne være mer sammen med barnebarnet og datteren når de trengte det.

Når Bergstø nå skal lede partiet sitt til det som blir hennes første stortingsvalg som partileder, er det også det første uten moren.

Det hjelper at sønnen er blitt større. Han er 11 år nå og kan hjelpe mer til.

– For min del har det vært viktig å ha med barn i arbeidsfellesskapet hjemme. Jeg mener man skal se at det ikke kommer mat på bordet eller blir rene gulv og hyggelig uten at det er en innsats bak. Og for å si det sånn, her må arbeidsfellesskapet styrkes, for det er en hjelpende hånd som er borte for alltid.

– Det handler både om det praktiske et liv består i, men også om å miste noen man er vanvittig glad i, sier Bergstø.

Har selv hatt kreft

Det er ikke Bergstøs første møte med kreft. Hun var bare 15 år da hun mistet faren til sykdommen. Da hun var 30 år, fikk Kirsti Bergstø selv livmorhalskreft.

Men hun ble frisk etter operasjonen og har ikke hatt tilbakefall.

Noen har tatt til orde for en egen sorgpermisjon. – Jeg har tenkt mye på det, sier Bergstø.

Hun har landet på at hun ikke mener det er veien å gå, selv om det kan være mulig å se på om det kan komme nye retningslinjer eller forbedringer av det eksisterende regelverket.

– Men det å lage et særspor for alle merker som kommer i et liv, det er jeg heller skeptisk til, sier hun.

Hun begrunner det med at sorg er en del av livet, som en av mange vonde ting som kan ramme.

– Det er mange ting en kan oppleve gjennom et liv, det kan være dødsfall, sykdom, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller trakassering på jobben: Det er ting som går på helsen løs, både fysisk og psykisk. Da må det være rom for dette innenfor velferdsstaten og de etablerte ordningene, mener Bergstø.

Hun forstår at enkelte blir engstelige over en sykmelding der det står at de har hatt en «depressiv episode» og frykter at det kan gi et stigma, når det de egentlig har vært gjennom, har vært sorg.

– Men hvordan skal vi klare å normalisere psykisk helse hvis vi ikke de tingene som påvirker vår psykiske helse, også skal normaliseres ved å være årsak til sykmeldinger? spør hun.

Bergstø har nå vært tilbake som partileder og stortingsrepresentant i to uker. Mens hun har vært borte, har Torgeir Knag Fylkesnes varslet at han ikke tar gjenvalg som nestleder, og like før jul trakk SV-profilen Kari Elisabeth Kaski seg fra vervet som finanspolitisk talsperson etter intern konflikt.

Men Bergstø sier det er fint å komme tilbake.

– Det er fint å komme tilbake til en meningsfylt hverdag, fantastiske kolleger og arbeidet vi har begynt på i et avgjørende valgår. Men det er tidspunkter en blir minnet på at det er tommere enn ellers. Ikke på jobb, men i livet.