En av de viktigste bærebjelkene for global atomsikkerhet har nå falt bort. Med utløpet av New START-avtalen tidligere denne måneden står USA og Russland – verdens to største atommakter – for første gang på over 50 år uten bindende begrensninger på sine atomarsenaler.
Avtalen, som lenge har vært et sentralt verktøy for å kontrollere atomvåpen og redusere risikoen for konflikt, har bidratt til stabilitet siden slutten av den kalde krigen. Nå frykter eksperter en ny æra med økt usikkerhet og potensiell opprustning.
Ingen grenser – økende usikkerhet
New START-avtalen, som ble signert i 2010 av USAs president Barack Obama og Russlands president Dmitrij Medvedev, satte klare grenser for begge lands atomvåpenkapasitet.
Avtalen begrenset hver side til maksimalt 1 550 utplasserte strategiske atomstridshoder og opptil 700 leveringssystemer, inkludert interkontinentale missiler, ubåtbaserte missiler og tunge bombefly.
Den inkluderte også omfattende kontrollmekanismer som inspeksjoner på stedet, regelmessig datautveksling og varslinger, noe som bidro til økt åpenhet og redusert risiko for feilberegninger.
– Utløpet av avtalen kan føre til en farlig og kostbar utvidelse av atomarsenalene i både USA og Russland, sier statsviter Stephen J. Farnsworth ved University of Mary Washington.
Avtalen stoppet gradvis opprustning
New START trådte i kraft i 2011 og ble forlenget i 2021 frem til 5. februar 2026. Avtalen bygget videre på tidligere avtaler som START I og SALT I, som hadde som mål å redusere de enorme atomlagrene fra den kalde krigen.
Under pandemien ble inspeksjonene satt på pause, og de ble aldri gjenopptatt – noe som allerede svekket avtalens effektivitet før den utløp.
Frivillige begrensninger – men ingen garanti
Russland suspenderte sin deltakelse i avtalen i 2023 som følge av økte spenninger knyttet til krigen i Ukraina, men signaliserte at de ville respektere de fastsatte grensene frem til utløpet.
Nå som avtalen er utløpt, står både USA og Russland – som til sammen besitter rundt 90 prosent av verdens atomvåpen, anslått til over 10 500 – uten juridisk bindende begrensninger på utplassering eller modernisering.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har uttalt at Russland fortsatt vil følge begrensningene, men kun dersom USA gjør det samme.
– Dette moratoriet vil gjelde så lenge USA ikke overskrider de tidligere fastsatte grensene, sa Lavrov.
Diplomatiske forsøk mislyktes
Forsøk på å forlenge avtalen har så langt mislyktes. I 2025 foreslo Russlands president Vladimir Putin å videreføre begrensningene frivillig i ett år, forutsatt at USA gjorde det samme.
USAs president Donald Trump avviste forslaget og beskrev avtalen som «dårlig forhandlet». Han etterlyste i stedet en ny og modernisert avtale som også inkluderer Kina.
Kina har imidlertid avvist dette kravet, og peker på at deres atomarsenal er betydelig mindre enn USA og Russland sitt. Samtidig øker Kina sin kapasitet raskt, med rundt 600 stridshoder i dag og en forventet økning til over 1 000 innen 2030.
Økt risiko for misforståelser og våpenkappløp
Selv om både USA og Russland fortsatt overvåker hverandre gjennom satellitter og etterretning, skaper fraværet av formelle inspeksjoner og datadeling økt risiko for misforståelser.
I et allerede anspent geopolitisk klima kan dette føre til feilvurderinger med alvorlige konsekvenser.
Kremls talsperson Dmitrij Peskov uttalte nylig at Russland fortsatt vil opptre ansvarlig når det gjelder atomvåpen, men eksperter frykter at mangelen på en bindende avtale kan føre til et nytt våpenkappløp.
Globale ringvirkninger
Konsekvensene av avtalens utløp strekker seg langt utover USA og Russland. Flere land kan nå føle seg presset til å styrke sine egne atomprogrammer.
– Europeiske land og Kina har dratt nytte av tiår med redusert atomspenning mellom USA og Russland. Nå kan de velge å utvide sine egne arsenaler som følge av økt usikkerhet, advarer Farnsworth.
Eksperter peker også på at fremtidig konkurranse ikke nødvendigvis vil handle om antall våpen, men om teknologi – som hypersoniske missiler og mer presise og avanserte systemer.
En ny atomæra?
Med New START-avtalen ute av bildet, avsluttes et kapittel som startet med SALT I-avtalen i 1972 – en periode preget av gradvis nedrustning og dialog mellom stormaktene.
Fremtiden for global atomsikkerhet vil nå i stor grad avhenge av om nye forhandlinger kommer på plass.
Uten et nytt rammeverk frykter eksperter at verden kan gå inn i en ny og mer ustabil atomæra, der konkurranse og opprustning igjen blir normen.
