– Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør

Med en slik formulering er vernet av elvene en saga blott, mener Lars Haltbrekken fra SV.

Mens det de siste ukene har stormet på Stortinget og i regjeringen, er et flertall på Stortinget i ferd med å stemme gjennom en kraftig oppmykning av vernet til norske vassdrag.

Det mener hvert fall partiene som er imot.

Miljøpartiet De Grønne kaller det som skjer, for udemokratisk. SV beskriver det som det mest alvorlige tilbakeslaget for naturvern i Norge på svært, svært lang tid.

Hva er det som skjer?

Flom og vern

Et bredt flertall med Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at dagens regelverk for å behandle saker om inngrep i vernede vassdrag er for restriktivt og bør revideres.

Det kommer frem i merknadene i en sak som behandles i Energi- og miljøkomiteen. Innstillingen har bred enighet i komiteen, men skal stemmes over i Stortinget neste uke.

Saken som behandles, handler egentlig om hvordan vi skal håndtere de økende problemene med flom og skred.

På grunn av klimaendringene har vi oftere flom enn før. I regulerte vassdrag kan man, før flommen kommer, slippe ut vann og dermed sørge for at flomtoppen ikke blir så høy. Dette er også hensikten med å åpne for å regulere også vernede vassdrag, ifølge innstillingen.

Likevel setter dette nå gamle seiere for naturvern på spill, ifølge motstanderne.

I komiteens merknader skriver flertallet at «der samfunnsnytten er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag, gitt at miljøkonsekvensene er akseptable».

Videre skriver de fem partiene at «flertallet ser ikke behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet».

At «også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred» må kunne brukes for å omgå vernet, får Lars Haltbrekken (SV) i samme komité til å tordne.

– Her åpner de døren på vidt gap for kraftutbygging i vernede vassdrag. Med en slik formulering er vernet av elvene våre et saga blott. Dette vil få dramatiske konsekvenser for naturverdiene til Norge, sier Haltbrekken.

Lars Haltbrekken

Er ikke nådig med kollegene i Energi- og miljøkomiteen.

Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) er også redd for formuleringen om at også kraftutbygging over én megawatt ikke trenger å forelegges Stortinget.

Et kraftverk med en effekt på mellom én og ti megawatt regnes som småkraftverk.småkraftverk.Hvor mye effekt et lite småkraftverk produserer, varierer veldig. Ser man alle kraftverkene i Norge under ett, produserer de i underkant av fire GWh for hver megawatt innstallert effekt. Fire GWh er nok strøm til rundt 200 husstander. Disse kan produsere nok strøm til mellom 200 og 2000 husstander.

Både Bastholm og Haltbrekken er positiv til flomsikring, men presiserer at det allerede var åpning for dette – også i vernede vassdrag.

Jesus og Gerhardsen

Både Haltbrekken og Bastholm er ekstremt kritiske til at så kompliserte spørsmål som vern av vassdrag, kommer i en sak om flomvern.

Haltbrekken parafraser Jesus, som Arnulf Øverland før ham: «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør».

Bastholm nøyer seg med å sitere Einar Gerhardsen, som var klar på at det for hvert enkelt vassdrag kunne komme så mange argumenter og politisk press at utbyggingssynet seiret. Derfor sa landsfaderen tilbake i 1963 at «for å unngå en utvikling der Norges enestående natur spises opp bit for bit, var det nødvendig å få en samlet plan for vern».

Une Bastholm

Sier formuleringene i praksis betyr full åpning for å regulere vernede vassdrag.

– Dette er i praksis en full åpning. Det er alltid en stor samfunnsnytte i slike naturspørsmål. Om det handler om hyttebygging, er det inntekter til kommunene og arbeidsplasser. Nå kan det være nok strøm. De setter naturvernet helt til side i denne saken. Det er historieløst, sier Bastholm.

Statsråden uenig

I Norge har man 390 vernede vassdrag. Verneplanen ble banket gjennom i 1973. Det skjedde etter at de gigantiske naturinngrepene man gjorde for å få nok strøm, tidvis skapte enorm motstand. Målet var også å sikre både naturen og faunaen for fremtiden.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er uenig i Bastholms og Haltbrekkens fremstilling. Han mener at vernet fortsatt vil stå sterkt og leser det hele annerledes.

– Dette vil gjelde prosjekter som helt, helt unntaksvis vil kunne gi store, positive ringvirkninger. Vi har et klart utgangspunkt i at vernet av vassdragene skal bestå. Det vil ikke være lov å tillate utbygginger hvis det går ut over verneverdiene, sier statsråd Eriksen.

Han er også uenig i at de demokratiske prosessene svekkes ved at kraftverk over 1Mw ikke må innom Stortinget.

– Vi har en veldig tydelig lovgiving hvor vernet ligger fast, sier Eriksen.