Nyheter

Har Vesten lukket døren for atomforhandlinger med Iran for raskt?

Ved å utløse «snapback»-mekanismen ser E3 – Frankrike, Storbritannia og Tyskland – ut til å ha presset Iran inn i et hjørne. Spørsmålet er nå om partene fortsatt kan finne felles grunn før 31-dagersfristen utløper.

I det som omtales som et avgjørende øyeblikk i internasjonal diplomati, avsluttet E3 denne uken sentrale atomforhandlinger med Iran i Genève – uten å oppnå enighet. De tre europeiske landene valgte deretter å aktivere FNs såkalte «snapback»-mekanisme, som gjeninnfører sanksjoner mot Iran for å presse landet til full etterlevelse av inspeksjonene fra International Atomic Energy Agency (IAEA).

I et brev til FNs sikkerhetsråd varslet Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot at Iran ikke lenger anses å etterleve forpliktelsene i atomavtalen Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), og at snapback-prosedyren derfor er satt i gang. Samtidig understreket han at E3 fortsatt er åpne for forhandlinger i perioden før sanksjonene trer i kraft.

Frem til fristen 18. oktober håper europeiske diplomater at Teheran vil gå med på omfattende IAEA-inspeksjoner og gjenoppta dialogen med USA. Dersom dette ikke skjer, vil brede sanksjoner mot Irans finans-, bank-, energi- og forsvarssektorer automatisk bli gjeninnført.

Et diplomatisk feilgrep?

Kritikere mener E3 handlet mer av hastverk enn strategi. Selv om både Russland og Kina har motsatt seg tiltaket, valgte Europa å bruke snapback før en tydelig diplomatisk «avkjøring» var på plass.

Iran har allerede stemplet avgjørelsen som «grunnløs» og «ulovlig», og advart om mulig stans i samarbeidet med IAEA. I stedet for å trekke Iran tilbake til forhandlingsbordet, kan E3 dermed ha bidratt til å skyve landet enda lenger bort.

JCPOA ble undertegnet i 2015 av USA, Iran, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland for å hindre Teheran i å utvikle atomvåpen i bytte mot sanksjonslettelser. Avtalen begynte å rakne etter at Washington trakk seg ut i 2018 under president Donald Trumps første periode.

Siden den gang har Iran gradvis økt urananrikningen – ifølge vestlige kilder opp til 60 prosent, bare et teknisk steg unna våpenkvalitet. Samtidig krevde Teheran full sanksjonslettelse før nye samtaler med USA, noe som førte til at E3 forsøkte å mekle gjennom flere resultatløse runder.

Situasjonen eskalerte ytterligere i juli da USA og Israel angrep iranske atomanlegg, noe som utløste en 12 dager lang konflikt mellom Teheran og Tel Aviv. Denne uken returnerte IAEA-inspektører til Iran for første gang siden angrepene, men iranske myndigheter presiserte at dette ikke innebærer full gjenopptakelse av samarbeidet.

Hvor effektive er snapback-sanksjonene?

Flere analytikere peker på at snapback i dag kan ha større symbolsk enn praktisk effekt. Eksisterende amerikanske sekundærsanksjoner har allerede kraftig begrenset Irans økonomi, og nye FN-tiltak kan derfor bli marginale i realøkonomisk betydning.

Det avgjørende problemet, mener kritikere, er at aktivering av snapback i praksis signaliserer at JCPOA er død. Når mekanismen først er utløst, kan den ikke stanses med veto, og alle tidligere suspenderte FN-resolusjoner vil tre i kraft. Dermed forsvinner også grunnlaget for å gjenopplive atomavtalen.

Det fryktes nå at hardlinere i Teheran vil bruke sanksjonene som begrunnelse for å akselerere atomprogrammet ytterligere. Iran kan også velge å trekke seg fra ikkespredningsavtalen (NPT) og redusere IAEAs tilsyn.

Samtidig ventes Teheran å vende seg enda tettere mot Moskva og Beijing, styrke energi-, forsvars- og handelsbånd, og i økende grad omgå vestlige betalingssystemer – noe som vil svekke Europas innflytelse ytterligere.

Russland og Kina forsøkte å blokkere snapback ved å sirkulere et utkast i Sikkerhetsrådet for å forlenge avtalen til april 2026. Men mekanismen lot seg ikke stoppe.

Et lukket vindu?

Ved å presse fram snapback uten en klar diplomatisk alternativ strategi, kan Europa ha bidratt til å rive ned det siste som sto igjen av JCPOAs skjøre konstruksjon. Flere observatører mener at en tettere koordinering med Russland og Kina kunne gitt større rom for manøvrering.

Nå gjenstår et smalt tidsvindu før sanksjonene rulles fullt ut – og spørsmålet er om E3 og Iran rekker å finne en vei tilbake til forhandlingsbordet før døren lukkes helt.

Vis mer

ANIL ATES

REDAKTØR / JOURNALIST NYHETER FRA MIDTØSTEN

Relaterte Artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to top button