Sverige og Tyrkia: Konflikten om utlevering av kriminelle og behovet for gjensidig empati og rettferdighet
I den siste tiden har Sveriges press på Tyrkia når det gjelder utlevering av kriminelle blitt et sentralt tema på den internasjonale agendaen. Spesielt har fokuset vært på utleveringen av personer som Rawa Majid, kjent som «den kurdiske reven,» og andre som står anklaget for alvorlige forbrytelser. Likevel bør Sverige vise empati og vurdere sin egen tilnærming før de kritiserer Tyrkia.
Det er et ubestridelig faktum at Tyrkia i mange år har kjempet mot terrororganisasjoner og internasjonale kriminelle nettverk. Innenfor denne konteksten befinner flere personer med tilknytning til PKK, som står på terrorlistene i mange land, seg fritt i Sverige. I tillegg er det godt kjent at flere medlemmer av FETÖ, terrororganisasjonen som står bak det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia 15. juli 2016, også oppholder seg i Sverige, uten at tyrkiske utleveringskrav blir etterfulgt.
Å beskytte kriminelle er ikke menneskerettigheter
Sett fra et perspektiv av internasjonal lov og menneskerettigheter, er det klart at praksisen med å beskytte eller skjule kriminelle strider mot prinsippene om rettferdighet. Sveriges politikk med å beskytte personer som er koblet til terrorgrupper eller som er mistenkt for alvorlige forbrytelser, skaper problemer både nasjonalt og internasjonalt. De utfordringene Sverige nylig har opplevd med kriminelle nettverk og gjenger i landet, er faktisk en refleksjon av problemene Tyrkia har kjempet mot i flere tiår. Det er derfor viktig at spørsmålet om utlevering av kriminelle mellom de to landene håndteres med gjensidig empati og rettferdighet.
Uriktige påstander og ensidige perspektiver
Påstander i svensk og skandinavisk presse om at Tyrkia tillater kriminelle å oppholde seg eller hjelper disse individene, er grunnløse. Tyrkia har i årevis kjempet mot strukturer som truer nasjonal sikkerhet, og har handlet i tråd med internasjonale lover og forpliktelser. Sveriges ensidige tilnærming til dette spørsmålet, der de kun prioriterer egne interesser, kan imidlertid betraktes som egoistisk.
Felles forventninger og fremtidige risikoer
Tyrkias forventning til Sverige er at de ikke bare respekterer sine egne rettferdighetsprinsipper, men også oppfyller kravene i internasjonal lov. Det samme gjelder Sveriges forventninger til Tyrkia når det gjelder utlevering. Det er avgjørende at begge parter finner felles grunnlag basert på rettsstaten. Hvis de skandinaviske landene fortsetter å vise manglende fleksibilitet i spørsmålet om utlevering, må de ikke overse at disse strukturene kan utgjøre en større trussel mot dem selv i fremtiden.
Til slutt, uansett hvordan man ser på disse personene, er de ikke bare enkeltindivider, men medlemmer av organiserte strukturer. Kampen mot terror og kriminelle organisasjoner krever internasjonal solidaritet og åpenhet i samarbeid. I denne sammenhengen kan forholdet mellom Sverige og Tyrkia kun forbedres gjennom realistiske og rettferdige løsninger, fri for fordommer.
